Historie

Historien om hvordan alt startet...

 

 



Hundegalskapen har vel bestandig ligget latent, helt siden jeg som 7-åring fikk mast meg til hund, det ble en hannhund av rasen Norsk Elghund grå jeg fikk som 7-års gave :-), kanskje ikke det mest logiske valget i dag, men det gikk aldeles utmerket den gangen - selvfølgelig med bistand av resten av familien. Senere var jeg innom raser som afghansk mynde og labrador, men ønsket om golden hadde bestandig vært stort og når vår labrador gikk bort i en alder av 14 år var veien veldig kort til Ragnhild på kennel Begora.

 

 












Begora's Tequile Sunrise

 

Der falt valget på en hannvalp ved navn Begora's Tequila Sunrise, det var i 1992. Kjøpt som en familiehund og ble fort bitt av basillen for å gå på utstilling, tok også apellmerket i lydighet med han før han var 1 år. Ønsket om flere hunder kom fort og etterhvert flyttet hans far, Begora's Stranger in Paradise og bestefar, Linchael Wild Briar hjem til oss på en fòrvertavtale. Dermed var det 3 generasjoner med hannhunder i huset, ikke noe problem selv med 3 småbarn. Også så lærerikt som det var, de 2 eldste hannene ble stadig brukt i avl, og selvfølgelig gikk det som det måtte gå - en sommerdag i 1994 flyttet en tispevalp til oss etter Nuch Begora's Pearl og Begora's Stranger in Paradise - Begora's Philadelphia.

 

 












Begora's Stranger in Paradise
















Linchael Wild Briar



Hun hadde sitt første kull i 1997, og kennelnavnet ble søkt om og godkjent. Forventningene var store og jeg var ikke lite skuffet når hun fikk bare hannhunder. Kennel Pebishar hadde på samme tiden valpekull med Linchael Wild Briar og det ble redningen, en tispe derfra flyttet til oss, Pebishar's Emilie - som i dag ligger bak alle mine tisper og ble kennelens stam mor.

 

Jeg kjøpte også flere tisper fra kennel Begora etterhvert, Begora's Safran og Begora's Oleanna - det var disse tre navnene som ble satt sammen og dannet mitt kennelnavn. Begora's Stage Doll ble også innkjøpt fra Ragnhild. Av forskjellige årsaker fikk jeg aldri gått videre på disse tispelinjene, men de hadde flere kull med sunne, friske valper.

 

Pebishar's Emilie hadde 4 kull, og en tispe ble beholdt fra hvert av kullene. Av disse er det Sadella's Frøken Selma og Sadella's Hannah som jeg har linjene videre på i dag.

 

Årene har gått, det samme har generasjonene. De yngste hundene i huset nå er 5. og 6.generasjon etter stamtispen.